Innsikt
De skjulte kostnadene av ventetider
Publisert: 11. feb. 2026
Forfatter: Merete Willumsen Haugå
Hvert år venter tusenvis av pasienter i Norge i månedsvis, noen ganger i årevis, på behandlinger som kan forbedre livskvaliteten deres dramatisk. I kjernen av dette problemet ligger en betydelig mulighet: bedre planlegging og smartere bruk av ressurser kan drastisk redusere ventetidene og de skjulte kostnadene som følger med.
Hvert år venter tusenvis av pasienter i Norge i månedsvis, noen ganger i årevis, på behandlinger som kan forbedre livskvaliteten deres dramatisk. Ta for eksempel Ingrid, en 45 år gammel lærer fra Oslo, som har slitt med tiltagende hoftesmerter. Hun står på venteliste for operasjon, men med en estimert ventetid på 12 måneder står hun overfor måneder med usikkerhet. Måneder som vil påvirke hennes evne til å jobbe, ta vare på familien sin og leve smertefritt. Ingrids situasjon er dessverre ikke unik. I hele helsevesenet har lange ventetider konsekvenser som strekker seg langt utover ulempene.
I kjernen av dette problemet ligger en betydelig mulighet: bedre planlegging og smartere bruk av ressurser kan drastisk redusere ventetidene og de skjulte kostnadene som følger med. Med utgangspunkt i resultater fra Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) vil vi i denne artikkelen se nærmere på de økonomiske, samfunnsmessige og menneskelige konsekvensene av ventetidene. Vi ser også på hvordan innovative teknologiløsninger som Deepinsight Hero bidrar til å endre takten og kursen for norsk helsevesen.
Den menneskelige kostnaden ved ventetid
For pasienter som Ingrid har lange ventetider en høy pris. Etter hvert som månedene går, forverres smertene hennes, noe som tvinger henne til å ta ut flere sykedager og begrense sine daglige aktiviteter. Forskning viser at forsinket behandling fører til økt psykisk stress, angst og forverring av den fysiske tilstanden.
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) førte optimalisering av operasjonsplanleggingen til at ventelistene ved øre-nese-hals og ortopedi ble redusert med 23,5 %, noe som betyr at færre pasienter måtte lide unødvendig mens de ventet på kritiske inngrep. Hver reduserte ventetid betyr at færre pasienter som Ingrid utsettes for langvarig fysisk lidelse eller følelsesmessig stress. Hos LDS bidrar hver eneste reduserte ventetid til raskere rekonvalesens, mindre følelsesmessig belastning og en generelt bedre opplevelse av norsk helsevesen.
Kostnadene for helsepersonell
I mellomtiden står sykehusene overfor sine egne utfordringer. Ved LDS førte ineffektiv planlegging til tomme operasjonsstuer til tross for lange pasientkøer. For hver dag Ingrid venter, finnes det uutnyttede muligheter til å optimalisere operasjonsplanene og behandle flere pasienter.
Før Deepinsight Hero ble implementert, sto LDS overfor utfordringer som mange sykehus har til felles: tomme operasjonsstuer til tross for stor etterspørsel, tidkrevende manuelle planleggingsprosesser og uforutsigbar arbeidsflyt. Disse ineffektivitetsproblemene sløste både bort verdifulle ressurser og skapte frustrasjon blant helsepersonellet, som slet med å holde tritt med etterspørselen samtidig som de opererte under suboptimale forhold.
Med innføringen av planleggingsverktøyet Deepinsight Hero klarte LDS å frigjøre det skjulte potensialet i ressursene sine. Utnyttelsen av operasjonsstuene økte med 17 %, noe som ga rom for 3-4 ekstra operasjoner per stue per måned, uten at det eksisterende personalet ble mer belastet.
Forbedring av driften frigjorde tid fra rutineoppgaver og ga ansatte bedre forutsetninger for en arbeidshverdag som oppleves overkommelig. Planleggingsprosesser som tidligere tok timer eller dager ble nå fullført på en brøkdel av tiden, slik at de ansatte kunne fokusere på det som betyr mest – å levere pasientbehandling av høy kvalitet.
For helsepersonell handler ventetid ikke bare om penger, men om moral, effektivitet og evnen til å levere det de skal. Hos LDS har strategisk innovasjon vist at bedre planlegging også er bra for de som tar seg av pasientene.
De samfunnsmessige kostnadene ved ventetid
Ingrids tilfelle belyser også de bredere økonomiske konsekvensene. Hun kan ikke jobbe på grunn av forverrede smerter og må ta lengre sykefravær, noe som belaster både arbeidsgiveren hennes og det offentlige velferdssystemet. Multipliser dette med tusenvis av pasienter, og kostnadene for samfunnet vokser eksponentielt.
Tenk bare på produktivitetstapet når mennesker ikke kan arbeide på grunn av ubehandlede helsetilstander. En pasient som står på venteliste for en leddprotese kan være ute av stand til å utføre jobben sin i månedsvis, noe som utgjør en økonomisk belastning for både vedkommende selv og arbeidsgiveren. For omsorgspersoner kan byrden ved å forsørge en av sine nærmeste mens de venter på behandling føre til fravær, utbrenthet og til og med tapt inntekt.
På et makroøkonomisk nivå summerer disse individuelle utfordringene seg opp. Lengre ventetider betyr større avhengighet av sosiale velferdsprogrammer, høyere kostnader for langtidsomsorg og redusert deltakelse i arbeidslivet. De økonomiske kostnadene for samfunnet øker eksponentielt når pasienter som kunne ha blitt behandlet tidligere i stedet trenger mer intensiv og kostbar behandling etter hvert som tilstanden deres forverres.
Sykehus som LDS viser hvordan man kan redusere disse samfunnskostnadene ved å redusere ventetidene. Ved å øke kapasiteten på operasjonsstuen og redusere ventelistene gjør LDS det mulig for pasientene å komme raskere tilbake i arbeid, noe som letter den økonomiske byrden for familiene og bidrar til en mer produktiv økonomi. Med verktøy som Deepinsight Hero kan helsevesenet forbedre resultatene for den enkelte pasient og samtidig styrke samfunnet som helhet.
Det økonomiske argumentet for å redusere ventetidene
For sykehusene representerer hver forsinket prosedyre et økonomisk tap. Ved LDS ble den økonomiske gevinsten av bedre planlegging anslått til ca. 2,3 millioner kroner ekstra per stue i årlige inntekter, noe som viser at det lønner seg å investere i effektivitet.
For pasienter som Ingrid betyr kortere ventetid økonomisk stabilitet, noe som reduserer risikoen for langvarig uførhet og avhengighet av sosialhjelp. Hvis Ingrid hadde blitt operert flere måneder tidligere, kunne hun ha kommet raskere tilbake i jobb og unngått den økonomiske belastningen et lengre sykefravær medfører.
Multipliser dette scenariet med tusenvis av pasienter over hele landet, og de økonomiske konsekvensene blir tydelige: Forsinket behandling fører til redusert arbeidsdeltakelse, økt avhengighet av offentlig velferd og høyere totale helsekostnader.
Tallene er klare: Ventetider er kostbare – for sykehusene, for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Høye ventetider påvirker sykehusets omdømme
I helsesektoren er sykehusets omdømme avgjørende. Lange ventetider kan undergrave dette omdømmet og føre til misnøye blant pasientene, utfordringer med å rekruttere personale og svekket politisk og samfunnsmessig støtte.
Ta Ingrid, en pasient som opplevde betydelige forsinkelser i behandlingen. Den lange ventetiden førte til frustrasjon og tap av tillit til sykehuset som var ansvarlig for behandlingen hennes. Og for noen pasienter kan slike negative opplevelser til og med påvirke tilliten til helsevesenet som helhet. Flere studier har vist at lange ventetider er assosiert med lavere pasienttilfredshet, negative vurderinger av kvaliteten på helsetjenesten og redusert villighet til å komme tilbake eller anbefale institusjonen videre. Lange ventetider svekker med andre ord omdømmet for behandlingsinstitusjonene.
Omvendt kan sykehus som lykkes med å redusere ventetider styrke tilliten til tjenestene sine betydelig. For pasienter som Ingrid kan kortere ventetid være avgjørende for opplevelsen av kvalitet, trygghet og respekt – uavhengig av hvor i helsesystemet behandlingen finner sted.
Bedre flyt og mer forutsigbare pasientforløp bidrar også til et mer støttende arbeidsmiljø for de ansatte, noe som kan styrke arbeidsmoral og gjøre det lettere å rekruttere og beholde kompetent helsepersonell. På systemnivå blir sykehus som håndterer ventetider godt ofte løftet frem som eksempler på god ressursutnyttelse og effektiv organisering av helsetjenester og kan dermed tiltrekke seg positiv oppmerksomhet og støtte fra beslutningstakere.
Konsekvensene av svekket tillit i helsevesenet
Når enkeltpasienter gjentatte ganger opplever forsinkelser, inkonsekvenser eller mangel på åpenhet i behandlingen, kan dette få konsekvenser som strekker seg langt utenfor det enkelte sykehusets vegger. Over tid bidrar dette til å svekke tilliten til helsevesenet som helhet.
Tillit i befolkningen er grunnleggende for et velfungerende helsevesen. Det påvirker hvordan folk søker behandling, følger medisinske råd og støtter finansierings- eller reforminitiativer. Når tilliten svekkes, blir det vanskeligere å levere effektive helsetjenester, selv med de beste systemer og intensjoner på plass.
Dette understreker hvorfor det å redusere ventetidene ikke bare handler om sykehusenes prestasjoner: det er avgjørende for å opprettholde samfunnets tillit til det offentlige helsevesenet.
Hvordan teknologi kan bidra til å løse problemet
Hos Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) viste KI-drevet teknologi seg å være en game-changer. Ved å implementere Deepinsight Hero optimaliserte LDS operasjonsplanene, noe som førte til en 17 % økning i utnyttelsen av operasjonsstuene og frigjorde 2 400 ekstra arbeidstimer årlig. Løsningen har også fått en brukervennlighetsscore på 82 av 100 på LDS, noe som er svært høyt i helsesektoren. Disse gevinstene ble direkte oversatt til bedre pasienttilgang, færre avlyste prosedyrer og en målbar reduksjon i ventelistene.
For sykehuspersonalet betydde automatiseringen mindre tid brukt på administrative oppgaver og mer tid til å fokusere på pasientbehandling. For pasienter som Ingrid betydde det en raskere vei til behandling, noe som gjorde at hun kunne komme raskere tilbake på jobb og unngå de fysiske og emosjonelle påkjenningene ved langvarig venting.
La oss kutte i ventetidene
De skjulte kostnadene ved ventetid er for store til at de kan ignoreres. For sykehusene betyr de tapte muligheter, overbelastet personale og ineffektiv bruk av verdifulle ressurser. For pasienter som Ingrid betyr det smerte, usikkerhet og et økende tap av tillit til behandlingen de er avhengige av.
Ingrid ventet 12 måneder på operasjon. Hver uke som gikk førte med seg mer frustrasjon, mer ubehag og flere øyeblikk hun ikke kunne få tilbake.
Men det trenger ikke å være slik.
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har smartere planlegging redusert ventelistene med 23,5 %, økt utnyttelsen av operasjonsstuen med 17 % og frigjort tusenvis av arbeidstimer – alt uten å utvide bemanningen eller lokalene. Verktøyene er her allerede. Resultatene er allerede i gang.
Nå er det opp til ledere, beslutningstakere og innovatører innen helse å handle.
La oss sikre at pasientene får raskere behandling og ikke venter lenger enn nødvendig.
La oss utnytte sykehusenes fulle potensial.
La oss kutte i ventetidene.



